Norges lag teller ni utøvere i Kata og Kumite. Til Norge å være stort et lag, sammensatt av rutine og nytt blod
Etter en svært hektisk 2023 sessong, ser man resutater i det norske laget. Ikke utelukkende på plasseringer, men en svært gledelig vekst! Norge har fra å ha liten til ingen deltagelse i U-klassene, jobbet opp et godt lag som begynner å sette seg. Hjelp har man fått i form av sposnsorer : Macron Norge og SMAI Skandinavia. (F.v. Leder / president NKO Svein O Bænnes, Gerth Scérri / Macron og Amir Poya Ghazishoar)
I fight har man denne gangen Lojain Aldaher, Caroline Knudsen Sedberg og Martin Leander Oppermann Rotherud – som alle går i juniorklassen. Disse utøverene har vært svært aktive i å eksponere seg selv for et høyere nivå. Mesterskap som Carphatia Cup og Ippon Cup ⇓ (Polen og Litauen) har kommet på terminlisten, og med den motstand og intensitet man der møter tar man noen viktige valg.
Viktigheten i å få inn unge utøvere via U-klassene er eneste mulighet på sikt. Nivået i seniorklassene er så høyt, kombinert med seeding, at man ser ikke seniorutøvere komme inn i EM uten U-klasse erfaring – for så å ende opp på pallen. U-21 utøvere har med seg sine plasseringer inn i senior EM – og de er også skikket til å holde stand imot de beste.
Norge har nytt svært godt av hjelp fra sine naboer, Sverige har i en årrekke vært en viktig støttespille og en «store.bror» når det kommer til utvikling – samt det å vise veien. Spesielt Göteborgs området har med klubber med Instruktører, utøvere og arrangement er tilgjengelig. Sverige er for Norge et «ett fönster mot Europa»
Norge stiller med tre utøvere i seniorklassen også: Therese Netland Østebrød, Bård Even Kvamme og Liam Jensrud. Alle har lang fartstid og erfaring, og har sine roller i oppbyggingen av laget såvel som deltagelse for sin egen del. Bård Even og Therese har deltatt i flere EM med tøffe utfordringer ved tidligere anledninger, for Liam blir det første EM – en tøff debut som man hilser velkommen.
Alle tre har vært opp i mot de aller beste i Europa ved tidligere tilfeller – for ikke å si verden. Utøvere som Edgard Sečinski, Brigita Gustaitytė, Monika Zelinska, Mindia Mgeladze som eksempler. At det er en «fare» for å møte samme kapasiteter – det er mer eller mindre ganske sikkert, så da får man en oppgradering på hva det aller beste gjør – en oppgradering som kommer hele laget til gode for videre utvikling.
Norge stiller også med et lag i Kata-klassen. Laget er under oppbygging, og Danmark hatt samme rolle som Sverige har hatt for Norge når det kommer til fight. Nikolaj Lunn Jensen har vært en sentral brikke i å bygge opp Katalag – for ikke si interessen i Norge. Som en av verdens beste utøvere – kan man trygt si at han kan vise vei, og du var vel også på TORII Kata Cup?(red: Nikolaj Sempai er årets instruktør på den norske sommerleir)
Norge stiller med tre utøvere i Kata: Marie Moe Haughem, Jonas Elias Jenset og Marleen Gregusson. Sistnevnte, Gregusson har sammen vært svært sentral i Sverige-Norge-Danmark samarbeide, og oppbygging av det norske laget i sin helhet. Etter en aktiv internasjonal karriere innen fight, er det nye utfordringer som står for tur. Var det Brian Fitkin Shihan som sa (?) : «når du er ferdig med å fighte, kommer Kata og henter deg»
Back up fra Amir Poya Ghazishoar og Liam Jensrud har det også vært. Kata laget – som i fightlaget har samme sammensetning, den morgendagens utøvere loses inn av den eldre og mer erfarne garde. (⇓ 2023 Tre landslag møtes med respektive trenere)
Norge har moderate forventinger, forankret i selvinnsikt og en respekt for det faktiske nivået som WKO sin Europeiske region holder. Man skal heller ikke glemme seedingen, har man ikke noen EM plaseringer, ja så vil man møte de absolutt sterkeste i kamp èn. Men tar man en for laget ene dagen, blir laget sterkere med den erfaringen neste gang også.