25. Januar var det igjen klart for Nordic Open – avholdt av Store Höga Kyokushin Karate. Nesten 30 utøvere kom fra Norge, som uten tvil har forstått verdien av å bruke Nordic som er vindu mot Europa. (picture from Annika Peterson Sensei visit for more)
«Kyokushin tetthet» og god organisering
Arrangrør: Store Höga Kyokushin Karateklubb Selv med endel frafall hadde årets utgave av Nordic Open godt over 300 utøvere. Som tidligere nevnt har man noen faktorer som er av betydning til at dette fungerer svært godt. Sentral beliggenhet (det er svært stor «Kyokushin-tetthet innen en drøy time med bil) Meget godt organisert og tilrettelagt, lav kostnad. (picture: Tromsø KK ,les deres referat her)Bredde med godt nivå
Sett med norske øyne, så ligger det generelle nivå i snitt godt over det man er vant til i Norge. Dette selv om det er et mesterskap for bredden, og kanskje aller mest for barn / ungdom. Sverige er selvfølgelig sterkest representert, men flere nasjoner er representert, og det virker å øke i omfang. Arendal og Egersund Kyokushin Karate Klubb stillte med solide lag, og dekker flere klasser og nivåer. (Picturer from Egersund Kyokushin Karate Klubb – visit for more)
Fra Norge hadde også nye klubber kommet til Nordic Open for første gang, Tromsø og Gansfjord. Fra før har man Egersund x2, Arendal, Oslo og Horten. NKO feirer et helt ubetydelig jubileum med å ha deltatt i 10 år, forankret i de klubbene som har kortest reisevei. Horten har vært med i mange år (Horten Karateklubb)
Måling av nivå, det å kalibrer sine utøvere er meget viktig. Dette er nok en av de aller største gevinsten sammen med matte tid de norske utøverene tilegner seg etter en lørdag i Nordic Open. Å møte nye utøvere gir også en ny utfordring, og man får et bredere perspektiv. I møte med samme utøver gjentatte ganger, faller det ofte ned på at det blir den utøveren alene man måler seg i mot ikke et generelt nivå. (picture from Annika Peterson Sensei visit for more)
Dette er nok et av de aller mest interessante tema. Overgangen fra U-18 til det å gå fullkontakt med andre ord. Sverige har mange utøvere man kjenner fra gode junior prestasjoner, nå er de i U-21 fullkontakt, og da er det å følge med på de som kommer til å bli neste generasjon fullkontakt utøvere. Utøvere fra Banzai, Huskvarna med flere, var noen av de vi tenker på ved dette tilfelle. (picture from Annika Peterson Sensei visit for more)
Sett opp i mot norske U-21 utøvere, har de mer å komme med – og nettopp derfor er det viktig at Norge er på plass med sine. Alle vet også at «lengere ned i gaten» så venter utøvere fra Øst-blokk land, som er i snitt ytterligere et knepp opp – og de aller beste svenske holder tritt med disse. (picture from Annika Peterson Sensei visit for more)
God vilje økende forståelse i Norge
Det er utvilsomt en økende trend å utfordre seg og sine – og at resultatet målt i pokaler og plasseringer kommer «second in hand.» Det å forstå gevinsten av en god kamp / turnering er alfa omega. Plasseringer kan bety hva som helst når alt kommer til alt på dette nivået. Selve innholdet i kampene eller mesterskapet er det som må vurderes – ikke slavisk vurdere ja/nei om man vinner eller taper.
Det er oppløftende å se at man har en stamme av juniorer som kryper over i U-21, som stiller opp lagvis regelmessig. Alltid på farten – Arendal Karateklubb
Flere utøvere ligger i denne aldersgruppen og her er det om å gjøre å ta riktige valg om man skal fortsette med dette. Er man skikket eller godt nok forbredt til å gå fullkontakt? Har man sett for seg at karantene kan være en konsekvens? Hva er alternativet om man tenker å føle seg litt frem?
Lars Tore Rangen 18 år (Gansfjord) Sebastian Stormo Johansen 18 år (Tromsø) , Theodor Finsrud 20 år (Tromsø) og Lojain Daher 18 år (Arendal) gikk alle fullkontakt. (picture from Annika Peterson Sensei visit for more)
Andreas Edland 18 år (Egersund Kyokushin Karateklubb) Emil Skrivervik 18 år (Tromsø) Leo Gjelseth Aker 19 år (Horten) Martin Andre Nilsson 18 år (Oslo) Marcus Cummins 18 år (Oslo) Caroline Sedberg Knudsen 19 år (Horten) gikk i senior med begrensninger.
Totalt sett, så er det et godt knippe av unge utøvere på veg. Hvor man skal er nok litt usikkert for noen, og da er det godt å ha et sikkert apparat rundt seg som kan hjelpe til med riktige avgjøresler. Som fersk senior kan det være vel så hard kost å møte godt voksne utøvere, og erfaringen er utvilsomt svært nyttig.
Entrer man fullkontakt – så må utøveren mentalt være rede for dette. Fysisk og selvsagt, men mentalt først og fremst. Og her er kommer den kalibrering som man da bør gjøre som siste års junior (eller første år senior i semi) komme inn å danne grunnlaget for valgene man tar. Noe som virker veldig bevisst ift de norske ungdommene som stillte i Nordic Open denne gangen.
Norge hadde en utøver i fullkontakt til – ung til sinns, men litt eldre til bens – Liam Jensrud (Oslo) stiller med lav målsetting men med en bevisst tanke om å ting i gang. Litt lite trening med påvente av en operasjon i armen (samt oppbygging av klubb) Liam får jobbe i 3+2 med et flagg for, et flagg hikiwake, og 3 for svensk seier. Det ble god applaus og en tøff kamp, for klassen er +80 kg og that’s it.
Videre for norske utøvere er litt forskjellige målsetninger, alt ettersom hvor man er i løået, og hvor man ser for seg å ende opp. Uansett, så er terminlisten som vanlig full – så etter en god start i Sverige, Stora Höga og Nordic Open er det å holde trykket utover i sesongen.