Norge var på plass i Latvia, som for første gang var arrangør når det kommer til å avholde et EM. Et blandet lag med utøvere fra juniorer, U-21 til senior var klare og på plass.
For noen var dette en EM debut, for andre var det å fortsette sin ferd, samt å etablere kjennskap til det faktiske nivå. Hva man skal forvente av norske utøvere inn i et slikt EM bør være noe moderat. Det på grunn av flere faktorer som ikke spiller norske utøvere sin vei. Alle bilder tatt av Svein Olaf Bennæs
OM man er på jakt etter edelt metall, så er ikke dette et EM å dra på – da finnes det nok av andre som vil gi mer og tidvis sikker uttelling – målt i pokaler. Utvikling vil det dog skorte på, men dette vil alltid være noe miljøene sikter seg ut etter ift sitt verdigrunnlag og forståelse.
Norge var også representert med Bo Vidar Larsen, som igjen er på plass og dømmer. Larsen er utrettelig å se i alt fra dømming på topp nivå som i helgen, og ned til regionale events her hjemme. Samt en betydelig administrativ jobb ift regelverk her hjemme, og ikke minst skolere nye dommere.
Dømming skiller seg ikke ut fra å fighte når det kommer til frekvens og nivå. Skal man holde et gitt nivå så man også her eksponeres jevnlig, på høyere nivå over tid. – på godt norsk: dette er ferskvare.
Ift. internasjonal fighting, har det aldri vært viktigere å få norske utøvere ut til internasjonale mesterskap enn nå. Det å bli tidlig eksponert for det faktiske nivå er av all verdens betydning. Gjør man dette for sent, så vil man aldri klare å dra inn det etterslepet man har ift. Internasjonalt nivå.
Det er også svært stor forskjell mellom forskjellige EM – slik at man som utøvere og Coach må forstå hvor man er. Noen EM holder norsk standard, dette i Riga denne helg er i helt motsatt ende.
Alle oppegående utøvere og apparat, har forstått at man kan ikke ta med seg meritter fra et sted, og forvente at det samsvarer et annet. Kartlegging av nivå, utøvere, antall og hvilke nasjoner som deltar med hvem er hva man må legge til grunn for sine vurderinger.
På juniorsiden hadde Norge med Helin Al Daher / Arendal, Sonic Johansen / Arendal og Eirik Tore Samland / Horten. Alle disse tre er spot on når det kommer til alder og eksponering, og kløften er mindre mellom topp og bunn jo yngre man er.
Helin møter Tamara Fedorova / Ukraina – som ender opp som finalist senere. På aldersbestemte klasser er Ukraina en av de absolutt sterkeste nasjoner å møte – og etter dag en på EM er Ukraina beste nasjon med 19 medaljer, hvor av 6 gull og 9 sølv. – ned til nummer to, Romania er det langt, som har 10 medaljer. Etter dag to er Ukraina fortsatt beste nasjon – med Litauen på 2. plass.
Selv om det kommer en scoring imot, så er Helin med på notene. Disse aldersklassen er preget av svært høyt tempo, teknikker tilpasset det noe begrensede regelverk som er, og i korte trekk vil det si et høyt fokus på hodespark i mange varianter.
Nettopp at man kan vinne med et «claps» på hjelmen, gjør sitt til at det blir noen kreative dobbel og trippel-spark, skal kan skaffe poeng denne gangen – men som man ikke ta med seg videre i eldre klasser. Helin sin stil bærer ikke preg av å være fancy, og vil fint kunne videreføres etter som alderen vil endre regelverket.
Sonic Johansen møter Gergo Kurucz / Ungarn – som på sin side har flere EM under belte allerede. Også her blir det «All in» tempo, kraft og vekslinger går på høyeste nivå – og det er det Ungareren som behersker best denne gangen. Det må man til en hvis grad forvente, for Ungarn er en høyt respektert nasjon.
Sonic har en egen stil, veldig god bevegelse som gjør han vanskelig å treffe godt – men heller ikke redd for å stå i det, om det er behov for det. Har erfaring fra flere internasjonale mesterskap – noe som syns tydelig, og gjør en veldig god figur i sitt første EM.
Eirik Tore Samland møter Povilas Kriauza / Litauen, som er Europas sterkeste nasjon totalt sett. Det blir en «systemfeil» når Eirik slår Povilas Kriauza og avanserer til neste runde! Der skulle han ha møtt en av favorittene Kacper Kurp / Polen. Finalist fra EM 2025, og han tar seg til pallen i år også. Men pga. et ureglementert treff i første kamp må Eirik melde pass i kamp nummer to.
Selv om Eirik mister muligheten til å fighte mer pga ureglementert treff – så rekker han å vise at dette er helt klart en utøver for fremtiden.
U-21 – morgendagens champions
Over i U-21 klassene, og da kan man altså legge til muligheter for kraft mot hodet, og mindre beskyttelse.
Med de siste regelendringer som har kommet i Norge, så kan man ikke lenger si at man har noe tilbud som bygger og klargjør utøvere til det som faktisk venter dem på anerkjente mesterskap.
Ved å ta vekk teknikker som er hyppig brukt internasjonalt, pålegge utøvere andre tidsrammer å fighte på, legge til utstyr som kun brukes i Norge – så har man dessverre laget distansen om mulig enda lengre enn den noen gang har vært.
At man ikke får gjort noe her hjemme tilsier at man må gjøre de nødvendige forberedelser «der ute» Det overmodnede fokus er å ta med seg et høyere nivå tilbake til Norge, og på sikt får et løft av betydning.
Norge hadde fire U-21 utøvere, Lojain Aldaher / Arendal, Merna Ahmad Aldaher / Arendal, Kristine Hasselquist og Caroline Knudsen Sedberg / Horten.
Det er en forskjell på erfaringen blant de fire, og det er en naturlig prosess i å delta på et høyere nivå. Man må delta for å skaffe seg erfaring, eksponeres for et høyere nivå over lengre tid for å utvikle seg og tilpasse seg nivået.
Caroline Knudsen Sedberg møter storfavoritten i klassen, Yelyzaveta Adamchuk / Ukraina. Hun blir som forventet klassevinner, og det uten å bli utfordret av betydning. Adamchuk holder et nivå forbi hva man kan forstå – sett med norske øyne, og har vært på pallen i EM flere ganger allerede – til tross for ung alder. Vant EM allerede i 2023 og har vært på pallen siden.
I dette tilfelle er det en nivåforskjell god for Karoline, men dette er også en del av prosessen. Kampen avgjøres på hodespark – selv om det er en serie kroppsslag i forkant som gjør utslaget. Men igjen, det er akkurat hva dette nivået dreier seg om, her kan de beste spille på flere strenger. ⇓ Litt i overkant armbruk?
Karoline er en erfaring rikere, og ikke minst er oppdatert på de faktiske forhold om hva et EM nivå i EKO / EKO vil si.
Kristine Hasselquist / Egersund Kyokushin Karateklubb møtte Hilal Gül /Tyrkia. Tyrkia har ikke markert seg tidligere, eller vært på pallen. Men de begynner å etablere seg mer og mer i WKO / EKO.
Hilal Gül har et sterkt press og driv, forankret i sterke, raske slag. Kristine står godt, og har et bra blikk og det blir tidvis litt stillingskrig hvor man måler hverandre. Det er dog Hilal Gül som er den som tar initiativ, og blir den som fører kampen.
Med press og aggressivitet, «kveler» Hilal Gül noe av kapasiteten til Kristine, og det blir vanskelig å komme til med de gode sparkene når presset er såpass intenst. Tiden er ute, og det blir 5-0 til Hilal Gül, som taper sin neste kamp senere på dagen.
Kristine Hasselquist gjør det man kan forvente inn imot dette nivået, og har fått erfaring ift. Klasse og sett litt på nivået på nært hold.
Merna Ahmad Aldaher sammen med Lojain Aldaher er de mest erfarne av Norges U-21 utøvere, med hypping internasjonal eksponering. I tillegg har de tilgang til et godt aktivt sparrings miljø med utøvere av samme innstilling.
Merna går en veldig sterk kamp mot Polske Aleksandra Kiełkowicz (som ender opp 3. ila dagen) Begge har sterke teknikker, gode slag som settes godt – og begge jakter på å sette spark som avslutning.
Ofte – som i dette tilfelle, så ser man en langt mer modenhet enn U-18 klassene når det kommer til taktisk og ikke minst rasjonell fighting. Det er en god kamp, og dette skulle man gjerne sett mer av – men 4 dommere mener at det holder til Polsk seier – en på forlengelse.
Lojain møter også god motstand i Ayana Nistor / Romania – som også hun har vært på EM pallen tidligere. Ayana Nistor har en høyde og rekkevidde fordel på Lojain – men denne spilte Lojain meget godt ut.
Tidligere har Lojain hatt en tendens til å bli «sittende fast» i sonen, og dermed ta for mye – men dette var det beste man har sett til nå. Inn på tett avstand for å nøytralisere rekkevidde, og der inne ble det jobbet godt med forarbeid for å unngå knær imot – samt å sette gode innvendige lowkicks gang på gang.
Her blir det forlengelse, men i dette tilfelle er det Romania som har litt mer igjen på tanken, og klarer i større grad å etablere et press – som da til slutt gir seier.
Eneste senior var Therese Netland Østebrød denne gangen, og det i Open-weight. Klassen holdt et særdeles høyt nivå, og det er naturlig siden den sto om VM plasser.
Motstander var Viktória Bóka / Ungarn. Bóka har vært på EM pallen tidligere, og hun har også meritter fra andre sammenhenger. 2.plass i WKB Open World Championship m.m.
Therese har hatt god progresjon, gode sparrings forhold som uten tvil har gitt resultater. Når holder Therese Bóka, og går jevnt.
Bóka som er betydelig større, har en fordel i press – selvsagt, men det er ikke all verden av dette som går igjennom. Dommere avgjør 3 flagg til Bóka og to for forlengelse.
Dette er klart et godt resultat, og man må ta med seg at når land som Litauen dømmer forlengelse og ikke seier til Ungarn, så har man lagt igjen noe av verdi på matta.
Totalt sett så har man fremganger der man kan forvente å ha fremganger. Når man er oppdatert på de faktiske forhold, og ikke minst erkjenner det nivået man kjemper imot – så er det også lettere å forholde seg til de resultater som kommer.
Man opplever fortsatt at ikke alle forstår hvor dyktige utøvere og nasjoner som topper Europa faktisk er. Men uansett, bunnlinjen bør være å tilrettelegge og hjelpe de få utøvere som velger å bruke sin tid på dette.
