21. Mars ble det 36th Belgian Open – Open Western EU Championship avholdt, med IFK Belgia som arrangør. Horten Karateklubb og Oslo Kyokushin Karate var også på plass, med utøvere og apparat.
IFK belgia med Dave Geentjens i spissen oppleves som særdeles imøtekommende og gjestfrie. Formaliteter blir effeltivt unnagjort, organisering med alt hva det innebærer er upåklagelig.
Det er et blandet klientell under årets mesterskap, og ved siden av Norge er Nederland, Tjekkia, Sveits, U.K. Frankrike, Tyskland og Belgia selvfølegelig representert. I tillegg dukker Canada opp med et lag, og det kan man vel si var noe uventet. Lamarre Dojo er (for de som har vært med en stund) et kjent navn, og Julie Lamarre er stjerne der i gården – noe flere fikk merke.
Fredag kveld avholdes trekning, og ingen har noe å utsette på dette – med unntak av Canada. Her er det lov å si at man blir både skuffet og overrasket av hvordan noen tar seg til rette – forlanger ny trekning til man blir fornøyd. Karma slår dog til når de mikser navnene på motstandere, og godtar trekning med alle favoritter samlet på en og samme siden i oppsettet.
Norge stiller med 4 utøvere, Caroline Knudsen Sedberg U21 -65 kg (Hkk) Therese Netland Østebrød +65 kg (Hkk), Jonas Elias Jenset +80 kg, (Hkk) Liam Jensrud -80 kg (Okk) Coach Marleen Gregusson (Hkk)
Caroline Knudsen Sedberg er nylig kommet i gang med fullkontakt konkurrering, og trenger nivårettet matching for videre utvikling og etablering. Møter Marie Boulanger fra Belgias U-21 landslag, med EM deltagelse m.m. Det er Belgia som stikker av med seiren, men Caroline består testen i form av å jobbe med sitt, og ikke minst teste forsvaret på teknikker som ikke er lov i Norge* Boulanger ender opp på 3. med 2 seire for dagen.
Liam Jensrud hadde en noe mindre vanlig oppgave – og det var å innfinne seg i en ny vektklase. Dette handler ikke om vekt-kutting og deffing, men om endring av trening og levesett. Når man bytter vektklasser er det flere faktorer som spiller inn – langt mer enn vekten i seg selv. I -80 var det to klare favoritter; Regjerende Verdensmester IFK Callum Chapman og Steven Demanov / Tyskland, sistnevnte ble Liam sin motstander.
Steven Demanov har stort sett kommet på pallen den siste tiden og har gjort det bra med annerkjente motstandere. Steven Demanov er som Knock out spesialist å regne, og har ushiro-geri’s som sitt varemerke. Dette blir å legge inn i taktikken, og det lykkes å gå klar av dem. Men Steven Demanov er av betydelig kvalitet, og endrer til godt plasserte slag – et av dem treffer godt nok, og avgjør kampen. Steven Demanov ender i finalen med Chapman som forventet. For Liam sin del, er dette starten på stil-endring, og må holde seg tolmodig litt til før ting «setter seg»
Jonas Elias Jenset fikk møte veteranen Nikita Bauer / Tyskland, landslagsutøver WKO. Bauer har fightet en mannsalder på høyt nivå, og har møtt de absolutt neste og holdt mål. Her så man for seg at det var vanskelig å overraske Bauer, så her gjør man rett og slett sitt beste, det man liker og kan best – også ser hva det holder til.
Det tar litt tid, før Bauer finner ut av Jonas, for så å «ringe han inn» Bauer avgjør kampen med tellende teknikk, og Jonas er en erfaring rikere. Bauer vinner til slutt turneringen, ikke uventet sånn sett.
Therese Netland Østebrød sin klasse holdt et godt nivå. Regjerende verdensmester IFK Angela Felber, nevnte Julie Lamarre og Jennifer Van Der Meijden (Ned) har alle nok å fare med. Therse møtte Melissa Schild (Ned) som etter endt dag ble nummer 2. Kampen går i et godt tempo fra start, og det er Therese som holder føringen. Setter flest teknikker, spesielt low-kicks skiller seg ut. Etter endt ordinær runde blir det forlengelse, men det er et flagg til Therese.
Forlengelsen ligner – men nå har Schild fått behov for å begynne å blokkere de lave sparkene, ut over det klarer hun å møte Therese noe mer, og kampen er jevnere enn den ordinære runden. Det ender opp med uavgjort – igjen, som tilsier avgjørelse på vekt, som er i favør Melissa Schild. Kampen sett ift innhold, så er det langt mer rammende teknikker fra Therese, som tilsier at man er på rett vei.
Summen av helgens tur til Belgia er god, man var ute etter å teste seg opp i mot land som ligger i mellomsjiktet i Europa – noe man fikk. Teknisk og taktisk henger man fint med på det som skjer, erfaring og mengde blir amatørens last. Samtidig så ligger det et overordnet ansvar i det å holde internasjonal kontakt.
En ting er relasjonsbygging og kompetanse – det andre er det avvikende regelverket i Norge, som ikke lenger kan defineres som Fullkontakt Karate.